Life safety

Tirsdag 14/10:

Forrige uke fikk vi endelig vår etterlengta opplæring i jordskjelv og typhooner. Jeg må virkelig komme opp til speed med bloggen min. Det er så mye enklere å skrive i nå tid, altså samme dag som alt skjedde, så her kommer en effektiv oppramsing for å hjelpe meg med det.

Vi kjørte med buss sammen gjennom Tokyo til et Life Safty Learning Center. Her ble vi vist en 3D film om et jordskjelv, og situasjoner man kan komme opp i. Det var utforma som en katastrofe film og ikke veldig beroligende, spesielt siden det var virkelige historier. Jeg trur undergrunnen i et tog er siste valget mitt, om jeg kunne få velge sted å være under et stort jordskjelv…

Etter dette fikk vi teste ut hvordan et jordskjelv føles i virkeligheten. Vi måtte holde hodet under et padda bord, og klamre oss fast til bordbeinet mens pute møbler falt ned på oss og plattformen vi var på ristet. Veldig morsomt, og mye kraftigere og mer skremmende en jeg hadde trudd det skulle være.

Vi fikk også opplæring i hva man bør gjøre under et jordskjelv. Skru av gassen, for eksempel. Eller om man er i en bygning (ikke en alt for gammel en da…) så er det faktisk tryggest å bli der, noe jeg ikke var klar over.

Vi fikk også teste ut hvordan en typhoon vill føles i et eget designa rom for dette. Jeg fikk ikke så mye ut av det, siden jeg stod bakerst og alle guttene stod i veien for vinden, men gøy likevell.

I tillegg til disse to naturkatastrofene fikk vi opplæring i brannsikkerhet og hva man gjør under en brann. Selv om jeg har fått denne opplæringa mange ganger før, var det første gang jeg faktisk fikk prøve ting ut i virkeligheten. Vi fikk slukke en kunstig tv brann med vann brannslukningsapparater, og testet ut hvordan man navigerer seg gjennom en røykfull labyrint. Dette ga en helt annen opplevelse en å bare bli fortalt hvordan ting er, og jeg kommer sikkert til å huske det i lang tid.

I røyk labyrinten var det ekte røyk og vi måtte kravle hele veien, vist ikke ville sensorer se at vi jukset og gi oss kryss på kartet som de andre stod å fulgte med på, så veldig morsomt. Man fikk også kryss om man gikk feil vei, eller glemte å lukke dørene etter seg, noe som er viktig å huske i slike situasjoner. I Japan er exit skiltene forresten på bakken eller bakke nivå, noe som er mye smartere en hva vi gjør i vesten synes jeg. Du vil forstå meg om du noen gang befinner deg kravlende i en røykfylt bygning…

 

 

Read Full Post »

Te seremoni again

Lørdag 11/10:

MIFA er navnet på en frivillig organisasjon her som arrangerer forskjellige Japanske og internasjonale arrangementer vi utvekslingsstudenter kan delta i. Jeg hadde meldt meg på Japansk te seremoni denne lørdagen, men fikk også kikke litt på det de andre gjorde, slik som blomsteroppsetting og kaliagrafi. Kaliagrafi fikk jeg til og med prøve i noen få minutter, og det var vanskeligere en jeg hadde trudd. Her er et bilde av resultatet (den lille stygge kanjien nederst er min :P ), pluss et bilde av blomsteroppsettings kurset.

Vi fikk prøve hele to te seremonier, altså to forskjellige stilarter. Den første hadde en egen hage hvor vi måtte rense oss med vann før vi gikk inn i en mini hytte med mine dører og veldig lavt tak. Her ble vi vist seremonien av en som hadde gjort den i hele 40 år, og eleven hennes som fungerte som tolk. Det var veldig stemningsfullt og stilig å se på. Man startet med at alle gjestene bukket foran et bilde og en bloms. Så ble teen satt på, mens alle ble servert søtsaker. Teen ble så drukket, og vi fikk se på utstyret og stille spørsmål etterpå. Det var selvsagt masser av andre detaljer også, som en vifte vi brukte til å markere hvor plassen vår var, hvordan man gikk, hvordan man satt, hvordan man hilste til sidemann før man drakk, hvordan man brettet papiret man fikk utdelt osv.

Neste seremoni var i et annet rom og litt mindre formelt. Vi ble servert tørre søtsaker isteden for de myke vi hadde fått i den forrige. Pluss at alle fikk hver sin bolle, og noen andre små forskjeller i tillegg. Her fikk vi også tid og lov til å prøve å lage vår egen te, som vi så serverte til hverandre. Jeg trur jeg fikk i meg hele fire boller te den dagen. Teen har jeg glemt å beskrive forresten. Det var tradisjonell grønn te, altså rimelig bitter og til og med litt tykk, i alle fall i den første seremonien. Jeg likte den veldig godt.

Read Full Post »

Karaoke

Torsdag 9/10:

Bare for å få det med alt som skjer av interessante ting her vil jeg nevne den lille festen vi hadde i 5 etasje i bygningen vår. Den var til ære for alle nye studenter på etasjen slik at vi kunne introdusere oss for resten og bli kjent med folk fra andre labber enn våre egne. Den var planlagt i lang tid av graduate studentene her, og hadde masser av god mat og drikke. Japanerne løsner en god del opp med litt alkohol innabords og jeg fikk pratet med masser av folk, og kanskje lært meg toppen 2-3 av navnene deres (Japanske navn er vanskelig).  Det var faktisk en god del utlendinger der også, ikke bare de nye som kom dette semesteret, men også de som hadde vært der en stund.

Fredag 10/10:

Fredag ble en lang og morsom dag. Etter trening sånn i 8 tida dro jeg og Ask, Harald, Anders og Jocke (de skandinaviske guttene) ut på middag. Vi endte opp i en liten bydel på størrelse med Oslo ( :P ) kaldt Minami-machida, og spiste en god tapas. De har annen mat en Japansk mat i Japan, men den er vanligvis dyrere, og ikke så interessant å skrive om.

Etter middag hadde vi ikke lyst til å slutte av kvelden så vi dro til Aobadai, som er i gåavstand fra Fujigaoka, stasjonen vår. Dette pga siste tog problematikken igjen. Der leide vi et eget karaoke rom for hele kvelden, pluss fri drikke mens vi var der, for den nette summen av ca 190 kr per pers. Det var også en veldig god gratis iskrem i gangen på toppen av det hele.

Jeg teller denne kvelden som min første ordentlige karaoke opplevelse her, siden dette var første gang vi var få nok til at jeg fikk synge. Vi sang masser av morsomme sanger, inkludert Japanske, da selvsagt med Japansk tekst! Det måtte være sakte barne eller anime sanger jeg hadde hørt før for at jeg skulle få det sånn ca til, slik som denne f.eks http://www.youtube.com/watch?v=Emc3IrWykCI (Tonari no Totoro)

Her er bilder fra kvelden:

 

Read Full Post »

Litt skole, og enda mer mat

Mandag:

I dag hadde jeg min første vanlige forelesning. I tillegg til SOTSURON prosjekt på labben, Topics on Japan, Japansk og Factory Study Tours tar jeg et vanlig fag dette semesteret kaldt Machine Learning. Det var et av fire mulige engelske valg for datateknikk og det eneste som har noe med det jeg skal holde på med å gjøre.

Forelesningen var ikke før klokka 13:20 så jeg og Petra dro ut og spiste lunsj i Jiyuugaoka først. Vi fant vår første roterende samlebånd sushi restaurant, og syntes hele konseptet var genialt. Man sitter rundt et roterende samlebånd av sushi på små tallerkener. Fargen på tallerkenen sier hvor dyr sushi biten er, og så er det bare å plukke etter smak, lommebok og hvor sulten man er. Det var veldig selvbetjening og selv den grønne teen måtte man lage selv (vi trengte selvfølgelig hjelp til å finne ut av det).

Til desser stakk vi innom et konditori som så helt fantastisk fristende ut. Vi skal garantert besøke det igjen, men for denne gangen prøvde vi noen små fargede marengs kaker, seige i midten, sprø utenpå og forskjellige fyll i midten, som er den beste forklaringen jeg kan komme med. De var sinnsykt gode, og jeg trur alt annet i den butikken er det også… de er veldig flinke med både mat og søtsaker her i Japan.

Forelesningen var grei og ganske normal. Klasseromstørrelse rom (Petra fikk et fag med bare henne, foreleseren og to andre, de satt rundt et bort og diskuterte og det var vist veldig koselig), med både Japanere og utlendinger, greit bra engelsk og sikkert et interessant fag bare jeg får kikka litt mer på det. Det varte i en og en halv time i strekk så litt tung luft mot slutten. Det blir ingen eksamen, men bare innleveringer så skal gå ganske greit. Alle fag her har ganske grei arbeidsmengde i forhold til NTNU har jeg inntrykk av, men til gjengjeld er det meninga og nødvendig å jobbe ganske mye med SOTSURON prosjektet på labb. Topics on Japan hadde bare innleveringer, oppmøte og en ekskursjon som del av vurderinga og heller ingen eksamen. Factory Study Tours trur jeg heller ikke har noen eksamner, og Japansken er jeg ikke sikker på.

Jeg fortalte vel forresten ikke om min første Topics on Japan time. Den var veldig trivelig, med masser av utvekslingsstudenter og diskusjoner rundt de forskjellige landene opp mot Japan, pluss noen få Japanere også, som var der for å trene engelsken og for å få kontakt med oss. Vi fikk en invitasjon til å bli vist rundt i Tokyo av en av dem og mobilnummer og greier.

Etter timen var jeg så frekk og ikke dra til labben, men til Ginza med Petra. Vi kikket på litt klær igjen, men jeg fant ikke noe. Jeg fant det jeg skulle ha og det var en ny Ipod. Den gamle hadde jeg slitt ut batteriene på for lenge siden, og nå kan jeg endelig begynne på ”lær meg Japansk på toget i rush tida og alle andre kjedelige lange tog turer vi tar hele tiden her” planen min. Det ble en Ipod nano, og den er oransje og veldig pen ^^

På veien hjem stakk vi innom et sted som Petra hadde funnet tidligere. Tokyu food excebition, på Shibuya stasjon. Det var enkelt og greit en svær mat butikk, med en enorm og veldig kul ferdig mat avdeling med alt mulig. Jeg kjøpte meg en fancy bento boks til middag, med fisk og masser rart, tørkede jordbær etter Petras anbefaling og en fiske formet vaffel, med anko fyll som jeg hadde sett før, i en anime i Norge.

Jeg husker hvordan jeg lurte på hvordan all maten jeg så i animene hjemme i Norge smakte. Det er derfor ekstra gøy å finne de rettene og akkurat de snaks bitene igjen her, og faktisk smake på dem.

Dagen ble avslutta med en lang og slitsom tog tur i rush tida, og en god natts søvn. Kanskje tirsdag blir en rolig dag, håper det.

Read Full Post »

Oppsummering

Lørdag:

Her kommer resten av lørdagen. Etter fiskemarkede dro vi videre (vel noen dro hjem for å sove), til et loppemarked. Det var i et veldig koselig strøk litt utenfor byen, og var et innendørs marked, akkurat som fiskemarkede, så jeg går ut i fra et det er fast ting. Loppemarkede, eller フリーマーケト – furiimaaketo som det heter på japansk, var veldig billig og hadde masse morsomt.

Blant annet en kimono avdeling. Jeg sjekka ut prisene på brukte kimonoer, og de var på omtrent 6000 – 7000 yen (sa 350 kr) om jeg husker riktig, så ikke så ille. Men jeg trur ikke jeg kommer til å kjøpe meg noen kimono med det første, man bør helst hvite hvordan man tar på seg en slik en før man gjør det, og det er vist ikke lett. En Yukata kan jeg kanskje kjøpe. Det er en lettere sommer versjon av en kimono, og skal være lettere å ta på seg.

Isteden kjøpte jeg to Terry Pratchett bøker som jeg gleder meg til å lese. Engelske bøker er verken lett eller billig å få fatt i, i Japan så loppemarked turen hadde vært vell verdt det om det var det eneste jeg hadde kjøpt den dagen.

Jeg kjøpte også min første manga (Japanske tegneserier) her, på Japansk… Har planer om å kanskje få lest noen sider nå og da, med mye bruk av kanji oppslag på internett og ordbok. Jeg sjekka også at bøkene brukte mye furigana. Furigana er små hiragana bokstaver (det fonetiske alfabetet) ved siden av lite brukte kanji tegn som muligens ikke alle Japanere kan utalen til. Faktisk så virker det som om de fleste kanji tegnene i manga bøkene jeg kjøpte har furigana forklaring ved siden av, så det kan hende det er vanligere å forklare kanji i bøker for yngre folk og barn. Kjekt for meg, men fortsatt helt umulig å forstå hva lydene betyr, om man ikke kan Japansk : P

Mangaen jeg kjøpte var HunterXHunter ^^ men bare nr 2-4 siden de ikke hadde 1`erne, må få fatt i den en gang. Det er en serie jeg har sett før, så jeg kan handlingen. Håper det gjør det lettere å lese den. Den andre serien jeg kjøpte (nr 1-3) var en romantisk jente greie, med ei som trente Kendo (Japansk kampsport). Tenkte det ville være motiverendes å lese om henne siden jeg har tenkt å prøve Kendo. Dessuten er det ikke mye handling, men bare en masse prating, så jeg må finne ut hva de sier for å forstå noe.

De til sammen 8 bøkene kom på hele 400 yen (25 kr).

Etter dette var det på tide å sove. Jeg kom meg hjem og i seng i 1 tida og sov til 7 på kvelden, klar til ny dyst. Denne gangen skulle vi teste utelivet i selve Tokyo. Vi tok et vorspiel på taket av Umegaoka Dormitory, og hadde det veldig koselig. Her et bilde av noen av oss, så vi var ganske mange.

Etter dette dro de som ville til byen med toget til Shibuja. Egentlig hadde vi tenkt oss til Rippongo, men vi var litt sene, og togene i Tokyo stopper å gå litt etter kl 12. Veldig upraktiske de togene i Tokyo… Spesielt siden de ikke begynner å gå igjen før kl 5 halv 6 på morningen. En tur på byen blir litt av en ekspedisjon slik. For meg gikk det ganske greit, siden jeg akkurat hadde våknet fra 6 timers søvn, men på en vanlig dag trur jeg det vil bli slitsomt.

Klubben vi endte opp på var gøy, og litt dyr. Det var omtrent 50-50 med utlendinger og Japanere der, noe som var litt overraskende. Forklaringer jeg har fått senere gikk noe slikt som at det ofte var mange utlendinger på steder med techno, og at det kanskje ikke var så vanlig for japanere å gå på klubber, men heller på karaoke og barer.

Her er bilder fra først mcdonalds, hvor vi ventet på at togene skulle start igjen. Merk klokka på veggen. Folk sov faktisk over alle bordene der, og det var greit for betjeningen så lenge man hadde kjøpt noe. Det andre bildet er fra t-banen, hvor vi også ventet på at togene skulle starte. Jeg var vel hjemme I seng rundt kl 7.

Søndag:

Søndag ble en treg dag, med kles vask og ikke mye annet som skjedde (Vaskemaskinen er en post for seg selv, en annen gang). Jeg lagde min første Japanske rett, og det var på tide. Bento bokser (bokser man får kjøpt på matbutikker med Japanske små retter for lunsj eller middag), restaurant mat og annen ferdig mat her er veldig god, og passe sunn og billig. Men i lengden blir det dyrt og kanskje litt ensformig, selv om jeg ikke på langt nær har rukket å smake på alt som er å velge mellom enda.

Retten jeg laget het Butan no Shoga Yaki, og jeg fant den på denne siden: http://japaneserecipe.blogspot.com/

Veldig kjekk siden for hverdags matlaging om man befinner seg i Japan. Her er før og etter bilde : P

Flaskene med koke sake og mirin (vanlige ingredienser i Japansk mat) var vanskelig å finne, og jeg måtte spørre etter dem på Japansk. Mye av den enkle hverdags japansken går veldig bra nå, og jeg merker at jeg blir flinkere og flinkere hver dag ^^

Mandag:

Mandag var skole dag igjen med siste Japansk overlevelses kurs, pluss bibliotek omvisning. Her møtte jeg Harald, den siste Nordmannen, og også en av de siste YSEP deltagerne til å ankomme. Så var det av gårde til labben min. Det var denne dagen vi skulle ha velkomstfesten min, pluss Chativit, den andre utvekslingsstudenten på labben vår, og avskjedsfest for noen av de som var uteksaminert.

Når kvelden nærmet seg dro vi av gårde til en restaurant, hvor vi hadde bestilt et eget rom med mat og så mye man kunne drikke på to timer. Det var Japansk stil med lavt bort og puter, men også jukse hull i bakken til å hvile beina i, slik som jeg har fortalt om før. Middagen startet med sashimi (rå fisk), jeg syntes det var litt lite til så mange personer, men så har jeg ikke helt fått taket på hvor mye disse Japaneren spiser i det hele tatt. De sitter gjerne 10 timer på labben, uten noe annen lunsj en det de har tatt med seg av småtterier, men så spiser til gjengjeld gjerne en stor middag rundt 9 tida på kvelden, i alle fall om de går ut. Det var selvsagt ikke bare et par fat med sashimi for hele den to timers middagen vår. Nye fat ble bert inn så fort det første fatet var tomt og det var nye retter for hver gang. Jeg trur vi hadde salat, friterte små retter, yakitori (kjøtt på spidd), og til slutt udon, eller var det soba… har ikke helt styr på alle de forskjellig nudlene her borte helt enda heller, men jeg lærer.

Etter den første festen dro noen av oss videre til fest nummer to, og jeg ble godt kjent med en del av de fra labben. Noe som var en lettelse siden jeg hadde bekymret meg litt for hvordan jeg skulle klare det. Inntil velkomstfesten var det få som pratet med meg på labben. Alle bare pratet Japansk med hverandre, og var veldig sky og sjenert når jeg prøvde å ta kontakt med dem. Det virker som om Japanere ligner en smule på oss, om en muligens er enda mer ekstreme på å bruke alkohol som en isbryter (kan man si det på norsk? Omtrent alt går på Engelsk eller Japansk her, så begynner å bli ganske språkforvirra)

Vi endte til og med opp hos fadderen min sin leilighet for nachspiel, noe som var veldig overraskende siden jeg vet det er uvanlig å bli invitert hjem til Japanere. De gjør vanligvis ting sammen i det offentlige rom og til og med venner blir sjeldent invitert hjem til hverandre. Kan hende jeg har tråkket i salaten ved å akseptere tilbudet, man skal vist si nei til invitasjoner tre ganger eller noe, men jeg trur ikke det gjelder unge folk i en såpass uformell situasjon. Dessuten var det ikke meg som foreslo det, så jeg burde være trygg. Selv om det var første gang han faktisk hadde noen andre en broren sin på besøk der. Men det var en veldig liten leilighet så det var forståelig.

Tirsdag:

Tirsdag startet med et møte med Hippo Family Clubb, som er de vi skal ha hjemme besøk hos snart, en helg denne måneden. Vi presenterte oss for alle, og de ville at vi skulle snakke på våre egne språk slik at de kunne lære. Det var ganske morsomt å høre ekko utover salen når jeg hilste med hei, og en bølge av åh når jeg fortalte at hobbyen min var Tae Kwon Do. De var veldig entusiastiske. Vi lekte leker og pratet sammen, og det var barn og mennesker i alle aldre der. Etterpå fikk jeg et bilde av verts familien min, som består av Yuka Matsumoto og Satoru Matsumoto, datter og mor, pluss en hund og en katt. Datteren er på min alder og en danselærer så det blir spennende å se hva vi skal gjøre den helgen.

Etter dette hadde vi en omvisning på campus i quiz form. Ookayama campus var stort, selve turen tok hele to timer, og det er bare et av tre campuser. Jeg har ingen timer på de andre campusene, og de er langt ifra hverandre med tog og alt, så jeg er heldig slik.

Jeg må forresten rette opp en tidligere post her. Jeg er ikke fornøyd med insekt situasjonen i Japan! Under omvisningen fant jeg i noen busker den største mareritt edderkoppen jeg noen gang har sett. Den satt midt i et svært spindelvev som fra tatt ut av halloween pynt på boks, og var gul og svart med spisse tykke bein og var på størrelse med ca håndflaten min minus fingrene mine… Japaneren som var med oss oppførte seg som om det var ingen ting, og Petra har fortalt meg senere at hun også fant slike edderkopper i buskene/trærne i en park hun hadde vært i så de er vist vanlige her. Men de er ikke giftige da. Jeg hadde ikke tid til å ta bilde, men skal se om jeg får fatt i en før vinteren kommer.

Av andre ting å nevne fra den dagen så tok fadderen min meg og Chativit (som også har lyst til å prøve Kendo) med til kendo salen på kvelden. Han demonstrert litt, og jeg fikk prøve et sverd, eller shinai, for første gang. Det var veldig gøy og jeg gleder meg til å begynne på ordentlig. Grunnen til at vi endte opp der var en diskusjon hvor jeg prøvde å forstå hvorfor Nagao, fadderen min, hadde sluttet med Kendo. Det er vist vanlig for studenter her å slutte med slike aktiviteter når de begynner på master, eller siste året, fordi det er meningen de skal ha for mye å gjøre med skole arbeid til å ha tid til slikt. Altså de er aktive i sport og andre sosiale grupper når de går bachelor nivå, men når de går master er de ferdig med slikt og skal konsentrere seg om skole. Jeg synes det er idiotisk å slutte å trene, siden trening er gøy og gir overskudd (ikke at det virker som om de trenger det, de arbeider døgnet rundt slik som det er uten trening, men nå kan det henne jeg har klart å bli kjent med de mest arbeidsomme siden det er de som vanligvis er på labben.. ja, ja). Uansett, etter en utspørring fra meg endte det opp med at han kanskje vil fortsette på Kendo likevell… Men det kan jo hende det jeg fikk høre var en Japansk versjon av et nei, altså ja/kanskje. Mer om det i neste post. Nå må jeg legge meg igjen. Føler meg veldig flink som har fått skrevet ned alt jeg ville si om de siste dagene (unntatt denne, det må bli senere). Håper ikke posten ble for lang til at folk ikke orker å lese hele, men det var ingen måte å korte det ned på fordi jeg har et så interessant og spennende liv : P

Read Full Post »

Ting og Tang

Hei, i dag var det japanskkurs og så åpningsseremoni (en liten tale, og presentasjon av alle sammen, som var litt kjekt siden jeg ikke har lært meg navnene og bakgrunnen til alle enda). Etter dette dro noen av oss for å besøke en YSEP student fra Indonesia som har blitt lagt inn på sykehus med en virus infeksjon av noe slag. Vi kjøpte blomster og fant ut at hun var på bedringens vei heldigvis.

Her et litt morsomt bilde av hårfarge seksjonen i en butikk jeg var innom i dag.

 

Jeg trengte q-tips og bomullpadds, og fant q-tips lett men ikke vanlige bomullpadds. Istedenfor måtte jeg ta en sjanse med en stor rosa boks det stod Utility Cotton på, den eneste boksen med noen få engelske ord på i det hele tatt. Heldigvis viste den seg å inneholde enkle firkanta uparfymerte bomullpads, så hadde flaks denne gangen. Andre ganger har jeg ikke så flaks, shopping er veldig vanskelig når man ikke kan lese hva man kjøper…

Her er middagen min i dag, salat og brød fylt med en veldig god ”et eller annet lyst kjøtt” og løk blanding, varmet i mikroen. Man kan også lage dem fra grunnen av og dampe dem i wok panna, så må lære meg det en gang snart. Merk at jeg ikke spiser ris til, og merk det søte japanske bestikket jeg har fått meg ^^

En gang kjøpte jeg et slikt brød uten krøll mønsteret på toppen, men flat overflate. Den lå like ved siden av de med krøll mønster så jeg forventet en annen smak, og det fikk jeg :P

Det var en desser med søt bønne ”paste” i midten. Sikkert veldig god om det er det man forventer, men litt skuffende om ikke. Denne typen desser er forresten en veldig typisk japansk desser, og jeg vil definitivt prøve den igjen.

Read Full Post »

Tokyo Tech

Vi har endelig begynt å få litt fint vær igjen, ikke rein, og heller ikke for varmt. Dette kombinert med en times fri midt på dagen var god nok grunn til å ta lunsjen ute. Vi fant et lite utsalgssted ved porten til Tokyo Tech hvor vi fikk kjøpt billig varm takeout bento, og øvd oss på kylling, gris og storfekjøtt glosene våre, toriniku, butaniku og gyuuniku. Nå gjelder det bare å lære seg kanjiene så er vi på god vei til å skjønne mer hva det er vi bestiller fra menyer på spisesteder. De er litt vanskligere…

豚肉、鶏肉、牛肉

Kanskje det blir en del gyuuniku på meg : P

Uansett, det var en fin dag, med masser av folk som hadde tenkt det samme som oss. Alleen foran Tokyo Tech hovedbygning ga fin skygge, og det virker som om en del barnehager spiser lunsjen sin der fast. Det er i alle fall en drøss med små søte unger løpende rundt der hver dag. En av dem kom til og med bort å ville slå av en prat, men vi var nok skuffende dårlig i Japansk for han løp for av gårde.

Her er et bilde av hovedbygningen, og litt av alleen.

Read Full Post »

Det regner

Vi har eksperimentert litt med lokal og ekspress tog i det siste for å finne ut hva som er best. Dormitoriet vårt ligger ca 15 min gange unna Fujigaoka tog stasjon. Her må vi gå på et lokalt tog siden ekspress togene ikke stopper i Fujigaoka. Etter tre stasjoner har vi valget mellom å bli i det ikke så trange lokal toget (altså ingen sitte plasser, men ikke kjempe trangt å stå), eller gå av og vente på et ekspress tog. Denne linjen er Tokyos travleste linje (Yokahoma til Tokyo) og ekspress toget er så trangt at man står som sild i tønne og om det regner som i dag, dogger vinduene gjerne så mye at man ikke ser ut…

Uansett hvilket tog vi velger, må vi bytte tog ca halvveis. Da har vi også valget mellom ekspress eller lokal tog, alt ettersom hva som kommer først til stasjonen eller hvor travelt vi har det. Her er det mulig å sitte om vi tar lokal toget og er kjappe med byttet, altså litt frekke.

Forskjellen mellom bare ekspress tog og bare lokal tog er en 10-15 minutter, hele turen, med gå avstanden er 1 time og en 15-20 minutter med bare lokal tog, 1 time og en 5-10 minutter med ekspress tog muligens… Jeg heller mot lokal tog. Ekspress togene er ubehagelig trange, og ikke verdt det. Dessuten har jeg en ipod full av Japanske undervisningstimer (http://www.japanesepod101.com/ kjempebra side/pod cast for de som ønsker å lære Japansk!), så jeg har noe nyttig å gjøre på.

Mer om den Japanske undergrunnen senere. Nå vil jeg prate om det Japanske døgnet, som er litt annerledes en vårt tydeligvis. Jeg møtte opp på labben i 1 tida for å lese og sosialiser som sagt. Det ble ikke veldig mye sosialisering siden de fleste jobbet trutt og labben fungerte mer som en lese sal, slik at man måtte være stille mesteparten av tida. Siden jeg må stå opp i 7 tida for å være på skolen i tide til Japansk undervisningen kl 9 begynte jeg å bli ganske sulten i halv 6 tida. Jeg fikk med meg de som var på labben til middag, selv om de ikke var så veldig sultne. De spurte meg faktisk om jeg alltid pleier å spise middag så tidlig! Jeg svarte at halv 6 faktisk er ganske sein middag for meg. Døgnet deres er flyttet flere timer framover (gode nyheter for alle B mennesker der ute). De møter opp på skolen i 10 tida, spiser medbrakt lunsj og muligens lunsj på skolen eller i nærheten i løpet av dagen, og middag i 7-9 tida, så drar de hjem. Så selv om de starter dagen seinere en oss, så har de fortsatt 10 timers dag trur jeg, selv om det selvsagt varierer. Legg til en 2-3 timer i pendling slik som jeg har så får du lange dager!

Jeg holdt uansett ikke ut så lenge som dem og takket for meg etter middag i 6 tida. De virket overasket.

Kvelden endte på bar runde med Ask, Petra og Anders. Den siste baren vi fant var den morsomste, med Hawaii tema og sand gulv!

 

Vi har forresten en typhoon her nå. Foreløpig bare en masse regn, men den treffer ikke ordentlig før i morgen sier de. Da kan det bli en masse vindt i tillegg, og noen ganger stopper togene. Noe som hadde vært perfekt, siden det er den første helgen etter at skolen startet, og vi hadde lyst til å dra inn til Tokyo. Det er vist en 2-4 typhooner hver høst her borte, så ikke noe farlig, bare upraktisk.

Read Full Post »

Lang dag, kort post

Klokka er 12 her borte og jeg har så fryktelig mye jeg har lyst til å fortelle om, men ikke så veldig mye tid til det. Jeg henger på en måte bak noen dager siden jeg ikke startet denne bloggen med en gang. Aller helst vil jeg fortelle om i dag, som har vært den mest spennende dagen min hittil. Det var i dag vi dro til O-Okayama Campus, som er en av Tokyo Techs tre campuser. Der fikk vi en orientering, og et tonn med papirer… igjen. Begynner å bli proff på å fylle ut skjemaer og skrive navnet mitt på katakana, pluss og kjenne igjen kanji for fødselsdag også videre. De er veldig glad i  papirarbeid her borte tydeligvis.

Fadderen min var der for å hjelpe meg, så jeg fikk møtte han igjen. O-Okayama Campus var veldig fint og stort, det lille jeg fikk med meg i alle fall. Mye grønt, mange store pene bygninger, en hel gate satt av til kultur klubber og sirkler som det heter her. Akkurat den gata ble veldig stemningsfull utover kvelden siden musikk klubbmedlemmene startet treningen sin da, litt overalt. Jeg går ut i fra at det ikke er mange andre steder å trene musikk i en by som Tokyo.

Etter orienteringen tok fadderen min meg til labben vår hvor jeg fikk hils på noen av labb medlemmene mine som jeg sikkert vil se en god del av fremover. Jeg fikk også hilse på professor Taisuke Sato, samt assisterende professor Yoshitaka Kameya. Alle var veldig hjelpsomme og hyggelig mot meg, og jeg gleder meg til å tilbringe mer tid sammen med dem senere.

Professor Sato spurte meg ut om hva jeg kunne om Kunstig Intelligens og jeg svarte etter beste evne. Følte meg litt rusten på alle begrepene, men håper jeg gjorde et bra inntrykk. Etter dette fikk jeg en gjennomgang på forskjellige forslag til prosjekter jeg kan velge eller bruke som utgangspunkt til en egen problemstilling, som er relatert til det labben min driver med. Det var veldig variert og spennende, og jeg har lyst til å fortelle mer om dette en annen gang. Vi endte opp med at jeg skal tenke på det de neste ukene, og se om jeg kommer fram til noe jeg har lyst til å drive med.

Etter dette hjalp de meg på labben, med å sette opp en pc, med ubuntu, egen bruker, mail også videre. Jeg fikk velge mellom tre ledige pulter, i tillegg til en opptatt en som de kunne gjøre ledig om jeg ville sitte ved siden av fadderen min, så veldig hjelpsomme. Når vi var ferdige var det blitt seint, rundt halv åtte trur jeg. Likevel var det fortsatt en 8-10 personer på labben, som opprinnelig skal være rundt 15 personer trur jeg.  Og når man legger til at dette er sommerferien deres i tillegg så trur jeg man får et inntrykk av arbeidsmiljøet her borte… Håper jeg kan matche dem sånn noenlunde i utholdenhet.

Heldigvis fikk jeg et innblikk i den positive delen av arbeidskulturen deres her også. Å spise ute eller gå ut etter jobben er, også i hverdagen trur jeg, er vanlig, og jeg, fadderene min Nagao og assistentprofessor Kameya gikk ut og spiste sammen. Men ikke uten og først forsikre professor Sato om at jeg klarte å finne veien trykt hjem selv om det var mørkt, og at han ikke trengte å beordre Nagao til å følge meg hjem, noe han hadde gjort. Det ville blitt en 2 timers tur for Nagao…

Vi spiste på et veldig typisk japansk sted, uten menyer på verken engelsk eller med bilder, eller med 3-D plasstikk versjoner av menyen i utstillingsvinduet (se nedenfor), slik som de fleste andre steder vi YSEP studenter har spist på inntil nå.

Her måtte man sitte på gulvet på knærne, eller med beina i kors eller til siden som var den jeg brukte. Ikke noe jukse hull i bakken til å hvile beina, som du finner på mer utlending vennelige steder.

Vi spiste sashimi (rå fisk) og ordentlig tempura (lett fritert fisk og grønnsker) for første gang i mitt tilfellet (tempuraen altså), og hadde det kjempe koselig. Her er et bilde, Nagoa t.v, Kameya t.h

Sånn, i morgen er det nybegynner kurs i Japansk for første gang, så jeg bør nok legge meg. Det ble vist en lang post og en enda lenger dag, men men.

Read Full Post »