Graduation and my sotsuron project

Friday 7/8:

By the end of the week it was graduation time from Tokyo Tech. It was a daylong seminar ending with a nice ceremony. Everyone presented their SOTSURON project that we had worked on true the whole year and it was actually quite interesting, at least when I understood half of it, which happened mostly in the computer related projects and not so often with the chemistry or biotechnology projects for example.

I had to present my own project also, which was scary enough, but I think it all went well. We were each given 10 minutes to present, and I had decided to make it simple and explain as simple as possible so that most people could understand. I will try and make a short summary here since I haven’t really written much about what I have been doing at school in this blog, feel free to skip it :P

Summary:

———————————————————————————————

First of all, I study Computer Science and the field of Artificial Intelligence. Not like in thinking and self-confidence robots like in science fiction, but like computers doing abstract reasoning and problem solving. This abstract reasoning and problem solving is captured using logical programming, which is a special category of programming languages.

Prolog is on of these languages, one of the first and still one of the most popular ones. Prolog works by creating a knowledge base of the world you are interested in, consisting of relations in that world, and then you run queries over these relations to ask questions about what you are interested in knowing.

Example:

Knowledge Base:

friendof(john,mary)

friendof(mary,pedro)

friendof(mary,tom)

friendof(pedro,tom)

likes(X,Y):-friendof(X,Y)

likes(X,Y):-friendof(X,Z),likes(Z,Y)

Query:

?- likes(john,tom)

Here we have four people.

friendof(john,mary), mean that john is friend of mary

likes(X,Y):-friendof(X,Y) mean that any person X that is friend of a person Y, also likes this person Y.

likes(X,Y):-friendof(X,Z),likes(Z,Y) mean that any person X that is friend of a person Z and that person Z has a person Y that he/she likes, then person X also likes this person Y.

The query asks if john likes tom, can you figure out what the answer must be?

So, now you know logical programming, good job, and now over to the main topic of my project, namely probabilistic logics. The aim of probabilistic logics is to combine logical reasoning (explained above) with probability theory.

It’s a bit generalizing to say for example, that you like all friends of your friends. You might like quite a few of them, since you probably have a similar taste in people, but liking all of them is unlikely. So lets add a probability to the rule, say it’s 70 % chance of you liking a friend of your friend.

You could write this like

0.7: likes(X,Y):-friendof(X,Z),likes(Z,Y)

And then there is a 100% chance of you liking your friend of course, friends are friends right?

1.0: likes(X,Y):-friendof(X,Y)

Also, maybe we are not sure if John is a friend of mary. Maybe we are only 50 % sure.

0.5: friendof(john,mary)

Adding the others…

0.9: friendof(mary,pedro)

1.0: friendof(mary,tom)

0.7: friendof(pedro,tom)

Now the query isn’t only about if john is a friend of tom, but also the probability that john is a friend of tom, knowing all we know. Can you figure it out? Probably not as fast as a computer can.

That’s what my lab in Tokyo Tech is working on, developing a probabilistic logic programming language, called PRISM, that can solve problems like this.

So over to what I was sett to work on in all this. The thing is, there are several probabilistic logics being developed at the time, so PRISM has competition, but also potential allies. One of those is a language called ProbLog. My task was to make a automatic translator from ProbLog to PRISM, to show that PRISM can do the same as ProbLog (just faster and better of course). So mostly syntactical work, and not very difficult, but I did learn a lot even so.

———————————————————————————————

I think I am gone stop here. No need to explain anymore in detail. The project was successful and the presentation went ok. Some of my lab friends, Kojiro and even Yuka showed up for it even though I had asked them not to (but I did give them the time and place after some pressuring so I can only blame my self), and I think I managed to learn people that usually don’t have much to do with programming a little bit about my field, so all in all a success. I do whis I had used more pictures on the slides tough.

PS: John like Tom

Read Full Post »

Lab farwell party and origami

Monday 3/8:

After my last whole weekend with Kojiro it was time for my last party with my lab friends. They were arranging a farewell party for me that Monday after school, free of charge for me and everything. We went to a nice izakaya and ate and drank more than enough, and after a lot of us went to a second izakaya for a second party with more food and drink (standard procedure).

It was kind of sad at times, since I really didn’t want to say farewell and leave Japan, but most of the time was merry :P They even had a parting gift for me, an origami booklet in both Japanese and English, and lots of pretty origami paper! It was such a nice gift, and was super happy for it. In addition everyone made me a crane or other origami for a gift to. Masakazu taught me how to make my first crane and Nagao, my tutor true this whole year made some really かわい cranes, six of them from one small paper, in pairs!

The red one in the middle is my first crane ^^

Origami is really fantastic, and seeing what people can make really makes me want to learn to. Here are some examples made by Jocke, another fellow YSEP student, enjoy : )

Read Full Post »

Dating in Japan and Tokyo Tech labs

Friday 19/6:

I would like to write a little bit about dating in Japan. Not a manual or something like that, just a little bit about what Kojiro and me have been doing on our free time together lately, the little time we have together at least.

It’s not that I am to busy, being a exchange student is really a nice deal, and you are expected to take your time to travel and get to know the culture, something I have excelled at : P

But Kojiro became a fourth grade student from this spring, and at Tokyo Tech that mean no more time for play and getting serious about school again. You join a lab, and have to quit all your extracurricular activities, like Wander Vogel for example. I don’t like the system, but it is all part of the Japanese work ethics I guess. And Kojiro is truly Japanese in that way, very busy and hard working! Just how hard he works, I don’t think any Norwegian student can imagine.

First, there is school, which is not so bad actually. His lab has eight hours mandatory work, five times a week, no flexi time. You show up at 10 o’clock and leave at 6, lunch hour’s starts at 12 if you are lucky, and ends strictly at 1 o’clock. They even had a punishing system for the people that were late, even if it was just by a few minutes they had to bye ice cream for the whole lab. I think they got sick and tired of ice cream because they don’t do it anymore : P

Every lab here is different, and the rules are decided solely by the ruling professor. My lab for example has flexi time, and no set rules. The higher up in the grades you are, the more busy you are and the longer you stay. Also, everyone tends to come in late, and stay to very late at night, so they have a completely different hour than Kojiro’s lab. Also, they might tend to work long days, but then maybe not come in at all at other days, exception being a few of the busy senpais that are always there.

Other labs have for example mandatory work every Saturday. Like for example Bea’s lab, also a YSEP student. It scared her a lot when she found out, but she solved it quickly by simply asking if she could get Saturdays off, which she could, so they are nice to foreign students here, don’t worry.

So anyway, the regular work hours at Kojiros lab made it possible for him to continue his part time work before and after school. That is, working at a bakery early in the mornings and working at an izakaya at nights. Not everyday of course, but close to it.

I don’t know how much money they can borrow for they education, or what kind of scholarships they can get, but it is not even close to what we get in Norway. In Norway everyone get a 40 % scholarship, 60 % loan of about 88 000 kr a year. That is about 1 370 000 yen, 14 500 dollar or 10 000 euro right now, keep in mind the current economical crises when comparing. In addition all education is free, so the money is only meant for living expenses. If you live at home the whole amount is a loan, so you are meant to move out. Or at least they don’t want to discriminate against student that can’t live at home, the result is anyway that most people move out when they start studying.

In Japan, the students are not that economically independent, and I think the norm is for the parents to pay the school money while the students take care of their own living expanses, while living at home in most of the cases of course. Renting for your self in Tokyo is crazy expensive, and dormitories with strict rules and regulations are probably a reasonable alternative. Seeing how things are here I have gotten a more thankful view of the freedom I enjoy at home.

So, Kojiro was studying 8 hours a day at school, plus mornings and nights were used for the two part time jobs, izakaya and bakery. Often he stayed the night, sleeping in the clubroom at school, to avoid having to wake to early in the morning for the bakery job, which is at Ookayama. The izakaya job takes him fare into Tokyo, ends late and have about one hour of commute time back plus plus, so he often sleeps at school at those nights also.

And then, since he has decided to study abroad next year, he needs to save up money for that, so he ends up with two new jobs in addition to everything else! The new jobs are teaching at a cram school night-time, and guide at Mt. Fuji for weekends and summer vacation. Luckily for me he is only doing the cram school job now, but it is still three jobs!

But I am not complaining. Spite being so busy we have a lot of fun weekends together, and lately I am quite busy with school myself so not having that much time together on weekdays doesn’t matter that much.

So that’s the time aspect of dating a Japanese guy, now over to the actual dating. In Norway it would be weird calling what we are doing dating, since we are actually a couple. Couples don’t date in Norway, you have dates with the people you are interested in, and when you end up as a couple you stop dating and end up “doing stuff together” instead.

In Japan the phrase kind of fits actually. Since most young people live at home with their family, or at dormitories with strict rules or roommates, or in tiny apartments, just hanging out at home isn’t really that tempting.

In Norway we do a lot more of that. With dark, cold and long winters the home is an important place where we spend a lot of time. Watching movies, playing games, making food together, just having friends over talking and so one. In Japan you don’t have friends over in the same way as we do, so when you want to have fun with you friends or girlfriend you go out.

Classical dating activities are amusement parks, shopping, going to the movies, driving trips… so nothing unusual, except the driving thing maybe.

So taking the third weekend of June for example. After Friday school, we went to something called nothing less than “neo stall village hold super night”, not quite knowing what to expect, I soon learned that this was an area in Tokyo known for having food booths, and that tonight they had an international theme sponsored by Heineken most likely as there was lots of delicious cheep Heineken beer to be bought.

The food was lovely, and we ate everything from Jamaican to Spanish. There was also an interesting building close by that we took a tour of, pretty interesting for Kojiro I would guess, since he is an architect student.

Ok, I think I have to cut the post short, but the next two posts will be about sex and drinking in Japan, of all things, so don’t miss them.

Read Full Post »

Tea ceremony again

Friday 12/6:

Friday, it was time to experience a second tea ceremony (you can read about my first one here, in Norwegian that is). This time related to the Topics of Japan class, that is a part of the YSEP program. I might have stayed in Japan a bit to long since I am actually getting the chance to do this ceremony two times, while most Japanese people haven’t even done it once, but I guess it is all part of the perk of being a foreigner.

The ceremony took place at Ookayama campus actually. The school has it’s own tea ceremony room, not known to most people. I wonder if all universities have that over here?

As usual it was important to bring socks, and study the etiquette and the rules. It is quite complicated, with loots of details on how to move, bow, drink the tea, fold the napkin, what to say, and so one. I won’t go into everything here, but I can say that I, and everyone else joining the ceremony have a long way to go in being “successful” tea ceremony guests. I can only imagine the complexity all the rules the hosts have to follow. 

Anyway, I think the point of the ceremony actually is to relax, believe it or not. If you know the rules by heart, you can follow them without thinking and in a meditative way I guess. Some training in seiza-style sitting is also needed. I couldn’t do that for more than 10 minutes at the time, and for sure not the whole duration of the ceremony.

And at last, here is a picture of all the nice ladies hosting us true the ceremony, all dressed in pretty kimonos I think it is.

 

Read Full Post »

Factory Study Tours to JAXA and Asahi brewery

Wednesday 10/6 and Wednesday 8/7:

Part of the YSEP program consists of something called Factory Study Tours, or FST. Every second week or so, we all go inn a buss to some factory, and learn about the Japanese industry. I am gone write a little bit about our last two study tours, just because they brought us to some interesting places.

First up is JAXA, Japans Aerospace Exploration Agency, just like NASA or ESA. I have always been interested in astronomy and space exploration since I was a kid (I even wanted to be an astronaut at one point, but then who haven’t wanted to do that), so it was it was pretty fun to get to visit an actual agency

And here are the pictures.

Their mascot Roketto-kun and & (Shing)

space Yakitori! 

Next up is our visit to Asahi brewery. We got the normal guided tour true the factory, and my immediate impression was that this factory had some money. It was very pretty, in the middle of a huge park and all new and stylish. I guess Japanese people are good customers, or actually I know they are.

The high point of this study tour was the free beer tasting at the end. 20 minutes “nomihodai”, the shortest I have ever had. I couldn’t stomach drinking that fast, but some people made the most out of it, and the atmosphere changed for the better pretty rapidly. I won’t mention names, but the Koreans were pretty hard on the bottle : P

After getting us drunk, they sent us of to the gift shop of course, pretty cunning. Whenever Japanese people go anywhere, for any reason, they bring back “omiyage”, or souvenirs for they friend. Usually some sort of snack, cracker, food or candy wrapped in a pretty box with the theme of the trip printed on it.

Somehow half of us (not me) ended up buying a t-shirt with the writing “you and your beer” on it…

Read Full Post »

Vacation and taco

Sunday 01/02:

I see I was a little lazy with posting in January, but this month will be better. The reason is that this schools spring holiday is closing in. Starting from the 18^th of February, until the 8^th of April, it is 7 weeks long, and almost like our summer vacation back in Norway, dividing the end and the start of the school year. Now, being Japan I am not sure how much vacation people are actually going to take from lab. I at least are going to Kyoto, when my sister Mette and friend Anja comes to visit me from the 5^th of March to the 19^th March. Beside that I don’t have many vacation planes yet, but I am sure something will come up. Money is a big issue to, since I was so lucky to have my year abroad in the middle of a financial crisis.

Since there is still much school to be done now at the end of the semester, I am gone be short. I just wanted to tell about my dinner. Taco, eaten with chopsticks ^^ I eat everything with chopsticks now a day. I had taco yesterday, the proper way, with tons of little small bowls, and an equal amount of dish wash. So having to eat the same food two days in row when you cook for one person, I decided to make the lazy version today. Back home that would have been putting everything on a plate and eating it with a fork. Here I just put everything in a bowl, and ate it with chopsticks, worked just as good. It wasn’t pretty enough for a picture to be posted, but no need for that.

Read Full Post »

School visit

Wednesday 14/01:

Ok, it’s been a while since I have written now but I have lots to tell about again, which is also one of the reason I haven’t had time to write, so I hope these next posts will make up for my absence. The other reason for my absence is by the way that I was sick with the flue. I got it right before my plain was leaving for Japan so I had to make the trip sick and heavily medicated with fever calming medicines more or less. I was lucky and it went without problems, but I didn’t get any better of traveling half the world in that state. Oh, did you know that they heat scan you one the way in to Japan to check for illnesses. Apparently you have to have more fever then I had at the moment for them to notice…

As you can see I have decided to continue to write in English. It is not my mother tongue so bear with me if there are a lot of mistakes, I cant make the time to perfect everything I write when this is just a hobby I do at night time now and then. Maybe I will end up writing less often, or writing shorter posts, but that’s no problem I guess. The main point is that my blog will be more international for everyone that is interested in Japan to read.

Ok this first post in a while will be short but cute. It’s about a visit to a children’s   school we in the YSEP program did the other day. We all visited a class each, Ben from America and me got a fifth grade with around 34 children (big class compared to Norwegian standards), all about ten years old. They arranged the whole ting, and had a program for us starting with a super cool dance called Sooran, a fisherman’s dance. Here is a picture.

 

Then we played games, and in the end they asked questions like what our favorite animals and foods where. The hole time we communicated a little in English and a little in Japanese, and of course everyone at the same time, so a little confusing. The rest of the school program I couldn’t attend to since Ask and me where of to the topic of my next post, which I will write about another day. It was a really fun and unusual experience so I recommend you come back to read about it.

Read Full Post »

En Travel Uke

Mandag 10/11 – Søndag 16/11:

OK, nå har det vært veldig mye skriv om Wander Vogel i det siste, og veldig lite om Japan. Denne posten er nødt til å få et oppsummeringspreg, bare så jeg kan komme opp til speed. Veit man ikke trenger å skrive om alt som skjer, men har lyst til å gi dere et bilde av min hverdag, og hvordan det er her borte med skole og fritid om hverandre.

Mandagen etter 50 km turen ble en travel en, hvor jeg måtte tidlig opp for å gjøre ferdig en innlevering. Altså opp kl 7, så er man på skolen klokka 9. Er slik det fungerer med pendlinga her, det gir tre kvarter til å gjøre seg klar på morningen, og kanskje 10 minutter til å komme seg til klasserommet sitt når man ankommer Ookayama. Resten av dagen var full av forelesninger, møte med prosjektgruppe, og et seminar på slutten av dagen. Mandagen var også bursdagen min, så jeg hadde litt lyst til å feire den også, uansett hvor dårlig tid jeg hadde. Jeg endte opp med å invitere noen få YSEPere til leiligheten min for kake den kvelden, og det ble også foreslått å spise pizza ute på vei hjem fra skolen, så da gjorde vi det også. Seminaret gikk selvsagt over tida, så jeg måtte gå midt i da klokka nærmet seg 7 på kvelden og alle ventet på meg. Fikk litt dårlig samvittighet, men ikke veldig :P

Her er et bilde fra ”kake” bakinga, Fiona fra Australia og Harald. Det ble hot cake igjen og sein kveld ^^

Tirsdag var det prosjektarbeid med Norges gruppa mi til langt på natt. Vi skulle presentere Norge på onsdag, og hadde bestemt oss for å prate om velferds staten, olje og økonomi som tema. Vi tok oss en pause der vi dro til Suzukakedai campus for en internasjonal velkomstfest med gratis mat. Det var første gang jeg så Suzukakedai campus (det nest største campuset til Tokyo Tech), og det var ikke så ille som alle hadde prøvd å få det til å høres ut som. Det folk klager over er at det bare er en masse kjedelig møkkete blokk bygninger langt ute ingenstedsland, omringet av en bush (Jurasik park blir den sammenlignet med) men man så ikke møkket så godt i mørket så jeg fikk dem til å innrømme at det ikke var så ille på natta. På festen viste de en film som noen av YSEPerne har laget om hverdagen vår her. Jeg ble fortalt den var god, men jeg fikk ikke sett noe av den selv på grunn av for liten skjerm og for høye folk foran meg, så gleder meg til den kommer på You Tube.

Onsdag var det tidlig opp igjen, og presentering av Norge på programmet. Det gikk sånn passe bra, men jeg skulle ønske vi hadde tatt oss bedre tid til å forberede, for det var ikke den beste fremføringa jeg har vert med på. Den kvelden endte jeg opp med å gå ut med Sheng og Kojiro i Aobadai. Vi hadde det veldig gøy og endte opp på Shofu (det andre dormitoriet) hvor vi fikk med oss enda flere av YSEp guttene der. Jeg bestemte meg for at jeg liker Shofu, og at jeg skal prøve å komme meg bort dit en gang i blant, og ikke bare være på Umegaoka.

Torsdag var hvile dag, med bare litt (eller egentlig en ganske lang økt) klatring.

Fredag var skole igjen, med et lunsj møte med noen venner av Harald. Det viste seg at de var to Norges interesserte Japansk kvinner, som underviste Norsk og jobbet med en interessegruppe for Norge i Japan. Jeg endte uventet opp med et fantastisk jobb tilbud om å spille inn jente stemmen for en Norsk undervisningsbok cd den ene av dem driver å skriver 0_0 Jeg har ikke mye dialekt og var en norsk jente i Japan, og siden det kanskje ikke er så mange av dem her, så var det nok til å få tilbudet. Om det ordner seg skal jeg gjøre jobben over nyttår, så er spent på om det blir noe av det. Høres ut som en morsom erfaring.

 

Etter skolen dro jeg, Nagao og Masa fra labben min inn til Roppongi for å se på utsikten fra Tokyo Tower. Det er et landemerke her i Tokyo, som ligner veldig på Eiffel tårnet, men er rødt og litt større (333m). Jeg fikk tatt mange fine bilder, både av tårnet og av utsikten. Vi var heldige i at de skrudde på noen spesielle blåe lys da vi var i selve tårnet. Det skjer vist ikke hver dag, og jeg fikk noen kule bilder av et blått Tokyo Tower. Etter sightseeingen dro vi ut og spiste og drakk god sake i Roppongi, og avsluttet kvelden i Jiyugaoka (den fine lille byen nærme Ookayama).

Lørdag var det tidlig opp og ut på en lunsj date med Yuka, en venn av Yuka, Dian og Ku fra YSEP. Dian hadde bursdag dagen før og hadde også Yuka som home stay hvert, så da passet det bra med en tredje bursdagsfeiring i form av et ”alt du kan steke og spise på to timer av Yaki mat (Okonomiyaki, Takoyaki, Yakisoba…) sted”. Trur det er det meste jeg har fått av mat på en gang, så langt i Japan, og det metteste jeg har blitt også. Trur jeg var hjemme i 5 tida den dagen, og fikk heldigvis litt hvile igjen.

Søndag var tidlig opp igjen for å dra på shopping med Wander Vogel. Vi så etter vinter fjell utstyr og jeg fant ut at jeg muliges må utsette min neste Wander Vogel tur til våren. De går i bratte og farlige vinterfjell, så man trenger mye dyrt utstyr. Varm sovepose og soveposetrekk (ikke det vanlige trekket, men noe annet), sekk, liggeunderlag, varm vinterjakke, bukse, ullundertøy, lue, votter, genser, sokker, sko pigger og gå øks er blant de tingene jeg mangler. Skal se hvor mye jeg finner av utstyr hjemme i Norge og om jeg kan kjøpe resten uten for store problemer. Da går jeg glipp av neste tur som er i desember, men det er ikke mye å gjøre med. Jeg har fortsatt litt lyst til å bli med på resten av vinterturene, men kan hende jeg må droppe det. Jeg Kojiro og Sheng dro og klatret etterpå, og så ble det grilling (i November ja :P ) på Shofu, pluss litt drikking igjen.

Så det var den uka. Det ble kanskje litt ekstremt med program merka jeg, og mot slutten var jeg veldig sliten. Til gjengjeld ble den neste uka en rolig en (men vilje) så jeg er i god form og klar for den nye uka som kommer. Tida går fort og snart skal jeg tilbake til Norge på besøk. Kommer den 17 Desember for de som ikke vet det enda, og gleder meg veldig til å se alle sammen ^^

Read Full Post »

Oookayama Campusfestival

Lørdag 25/10 – Søndag 26/10:

Det skrives faktisk med tre o`er ja, men jeg bruker bare to til vanlig for enkelhetsskyld. Jeg trur jeg klarer å høre forskjell mellom en, to og tre o`er i uttalen også, så Japansk er et morsomt språk.

Men til poenget. Jeg tenkte jeg skulle fortelle om Ookayama Campusfestival som var denne helgen og alt jeg gjorde der. Det var virkelig en gøy helg, med masser av mat men også arbeid. Det var en skole festival, så alle labbene var åpent for publikum, og mange av vennene mine fra min labb var opptatt med å forklare gjester om hva vi driver med, omtrent hele helgen. De hadde ikke så mye bruk for meg der siden det ville bli veldig få bare engelsktalende besøkende så jeg fikk lov til å kikke rundt. Utenom det rene skole innholdet så var det masser av annet som for eksempel kampsport, dans og hoppetau opptredninger, utstillinger, miss Tokyo Tech konkurranse, konserter, tv-show osv. og selvsagt mat. Masser av forskjellig nye, god, og noen ganger sprø mat, som jeg brukte en del tid på og lete meg frem til og teste ut.

Alle de tradisjonelle Japanske festival rettene som ble solgt het noe med yaki i seg, som yakitori, yakisoba og takoyaki. Yaki betyr stekt, grillet eller fritert. Yakisoba er stekte nudler med litt kål, kjøtt og saus i seg, veldig godt. Takoyaki er noen stekte deig baller med blekksprut og ingefær i seg. Jeg likte dem greit nok, og det var gøy å se på folk som laget de, det så vanskelig ut. Yakitori skal jeg fortelle om lenger ned i denne posten. Jeg vet masser om yakitori nå…

Utenom de Japanske ”yaki” rettene var det selvsagt en haug med andre asiatiske retter, pluss vestlige eksotiske ting som hotdogs og amerikanske pannekaker. Noe som bringer oss til alle søtsakene og dessertene de solgte. Jeg prøvde dango for første gang, og likte det rimelig godt. Eller kanskje ikke første gang, men var i alle fall første gang jeg fikk dem i formen, på pinne og varme. Dango er forresten noen søte, hvite, litt seige deig baller. Jeg prøvde også tapioca for første gang, og likte det veldig godt! Det er en asiatisk mild drikk, basert på te eller for eksempel kokosmelk, med små kuler i og et stort sugerør til å suge dem opp med. Jeg prøvde også fritert iskrem for første gang 0_0 Det var sprøtt men veldig godt. Sprø og varm på utsiden med valgfritt topping som sjokolade, syltetøy, alkoholdrinker, eller grønn te… kald og god i midten.

Alle sportslag og kultur klubber har sin egen bod under festivalen, og det var ganske mange av de. Kendo hadde en yakisoba bod, som jeg besøkte og fikk ekstra stor porsjon på. Wander Vogel hadde også en bod som jeg endte opp å hjelpe til i store deler av festivalen. De var ikke så mange som Kendo, og jeg tenkte det var litt viktig å bli kjent med dem før jeg dra på tur med dem til helga. Wander Vogel solgte yakitori, som er grillet kjøtt på spidd.

Jeg lærte masser av yakitori vokabular den helgen, som negima, momoniku, tsukune og kawa (grillet kyllingskinn, ikke min favoritt), som er de forskjellige typene yakitori. Tare og shio, som er saus og salt, valget man har for krydder på en yakitori. Og til slutt ”ikaga desu ka” som er salgs frasen man bruker, pluss mye mer. Plusser man på at jeg kan tall nå sånn ca, så klarte jeg faktisk å ta imot kunder nå og da så lenge de ikke fant på noe sprell med ekstra prating. Det var hardt og møkkete arbeid, men veldig lærerikt :P

Aoki (som jeg glemte å introdusere i forrige post, men som det faktisk er bilde av klatrende i røde bukser), Wander Vogels kaptein prøvde og få opp salget med litt markedsføring retta mot barn ved å gå rundt i et drage kostyme under hele festivalen. Han vekslet mellom vår bod og en annen klubb han var med i, som i seg selv var ganske interessant. Da vi spurte han om den ble vi forklart at det var en basketball/drikke klubb. De gikk rundt med t-skjorter, der det stod ”no alkohol”, så et stykke lenger nede på skjorta ”no life”. Det virka ganske sprøtt å ha en skole autorisert drikkeklubb, men det var vanskelig å få noen bedre forklaring på det hele der og da. Det var også en haug med andre klubber som så ut som om de drev med det samme. Kjenneteinet var en skokk med fine jenter, og aktiviteter som tennis eller basketball gikk igjen. YSEP guttene var fasinert, og ville gjerne bli med i en av klubbene, som sandvolleyball for eksempel. Jeg fikk en bedre forklaring på det av fadderen min etter hvert. Det er vist vanlig for vennegjenger å danne egne sportsgrupper når de begynner på universitetet, bare for det sosiale sin del. Så de drikker og fester, og så spiller de tennis eller basketball en gang iblant. Hvorfor de måtte lage en gruppe for å være sammen fikk jeg ikke helt med meg, men kanskje de får noen fordeler, som for eksempel  muligheten til å ha en bod på campusfestivalen. Aoki sin basketball gruppe bestod i alle fall for det meste av venner fra videregående, og det virka ikke som om de tok inn nye medlemmer, i motsetning til de vanlige Tokyo Tech gruppene.

Uansett, Aokis gruppe hadde litt kostymer til overs og jeg endte opp i et Ole Brumm kostyme. På engelsk blir det Winnie the Poo og på japansk blir det Poo-san… Ikke veldig heldig, men jeg ble vant til å introdusere meg som Poo-san etter hvert. Jeg tok en tur innom labben min, og ga alle en god latter, pluss take-away siden de var sultende. Så prøvde jeg sammen med Aoki og få opp salget i yakitori boden vår (det var ikke en veldig populær bod, plasseringa var veldig bortgjemt og vi var midt mellom to andre yakitori boder fulle av fine jenter), men måtte gi tapt for varmen etter hvert.

Søndag rundet vi av festivalen med å spise og drikke opp profitten vår i en avsluttende fest i klubb rommet vårt. Det var en bra helg ^^

Read Full Post »

Klatring og Wander Vogel

Onsdag 23/10:

Ok, på tide med en post igjen. Begynner å få mye å gjøre med skole og andre ting her borte. Pluss at jeg har fått en ny motivasjon til å lære Japansk, så jeg prøver å prioritere det de få timene jeg har fri her og der. En av de nye grunnene til å lære Japansk er noe som heter Wander Vogel. Det er en fjell tur klubb jeg har blitt med i her borte, og folka i den snakker ikke så mye Engelsk. Noe som gir meg en kjempe mulighet til å lære Japansk, så er bare bra det.

Her er internett sida deres http://www3.wind.ne.jp/TITWVOB/wv/index.html Den er på Japansk selvsagt, men har fine bilder. Kendo klubben sin side er forresten denne, også den på Japansk. http://w5.abcoroti.com/~titech/ Og for kommende YSEP studenter så kan man finne resten av Tokyo Tech sine klubber på denne siden,  så masser av morsomt å velge i. http://www.gakumu.titech.ac.jp/gakuseisien/english/life/circle/index.html Selv har jeg funnet ut at to klubber er mer en nok, men mer om det i neste post.

Wander Vogel er som sakt en fjelltur klubb. Vi skal på en til helga, og jeg er spent på hvordan det kommer til å bli. Jeg ble med i klubben sammen med Sheng. Det er faktisk tre tur klubber her, og denne er en av de vanskeligste. De går opp de høyeste fjellene, bruker tau av og til, har elvevandringer og går fjellturer på vinteren hvor de bruker slalåmski ned igjen. Da jeg først møtte dem, virka de faktisk litt nølende til å ha meg med. De foreslo en av de enklere tur klubbene, siden jeg var jente og de ikke har noen jenter i klubben fra før av (jeg trur i alle fall det var grunnen). Jeg fikk selvsagt lov til å bli med, og alle er kjempe hyggelige og greie, men jeg er fortsatt spent på hvor vanskelig det kommer til å bli når det kommer til selve turene.

Det er en veldig sosial klubb, med eget klubb rom fult av utstyr. Vi må kjøpe en del dyrt utstyr selv likevel, men jeg trur det vil bli verdt det, og gleder meg til alle mulighetene til å komme meg ut av byen. Vi har allerede dratt og klatret sammen i en innendørs hall, siden Sheng driver med dette, og hadde det kjempegøy med det. Det var første gang for meg, og jeg skal garantert fortsette med det om jeg får muligheten ^^ 

Jeg lærte knuter og klatreteknikk av Sheng og fikk prøve en masse forskjellig. De rette veggene var ikke så vanskelig, det var når veggene begynte å skrå utover at jeg begynte å falle. Eller når jeg valgte en for vanskelig rute med begrensninger på hvilke knotter man kan bruke for enten bare hendene eller både hendene og føttene.

Det er slik det fungerer forresten, for de som ikke har vert borte i klatring før (slik som meg selv f.eks). Selve veggen er full av ”knotter” (trur jeg bør lære meg litt klatre vokabular om jeg skal fortsette med det), så om man kunne bruke hvilken man ville av disse så hadde det ikke vert noe problem. Derfor er det merka forskjellige ruter ved hjelp av farga teip. Rutene har forskjellige vanskelighetsgrader og noe av utfordringen blir av og til bare å finne de lovlige knottene når man holder på. Da er det kjekt med venner som kan stå nedenfor og fortelle deg hvor de er, siden de gjerne har bedre oversikt en den personen som henger i veggen.

Den vanskeligste ruten jeg klarte hadde vanskelighetsgrad 5,10 trur jeg det var. Men jeg prøvde meg også på andre 5,10 ruter jeg ikke klarte i det hele tatt, så vanskelighetsgradene varierer litt siden de er satt av mennesker. Man blir fort sliten i armene og må ta mye pauser mellom hver gang. Mot slutten falt vi hele tiden, og armene mine var ganske ødelagt i dagene etter.

Ellers må man huske på og ha mest mulig rette armer, flytte beina før man bytter armtak og bruke balanse og ikke så mye styrke for å komme seg oppover. Man kan ha venner som belay’er deg, altså sikrer tauet, eller man kan bruke spesielle vegger hvor man bare kobler seg til et ferdig sikra tau og belay’er seg selv slik. Man kan også klatre i lave vegger uten sikring, hvor man har en madrass som tar av for fallet, dette kalles bouldering.

 

Kanskje blir det mer skriving om klatring fremover. Jeg skal i alle fall tilbake dit i dag og klatre litt mer, så ønsk meg lykke til.

Mandag 27/10:

Hei, jeg rakk ikke legge ut posten før jeg dro, så nå er jeg tilbake og dere er så heldige å få høre litt mer om klatring. Det var like gøy i dag også, og jeg vurderer å begynne med det fast, kanskje en gang i uka eller noe. Jeg ble fortere sliten i dag siden armene mine fortsatt var litt ødelagte fra forrige gang, men klarte meg bra trur jeg.

Jeg lærte og belay’e i dag. Det var rimelig greit men bød på litt problemer. Første gang jeg prøvde f.eks hoppet Sheng midt i for å teste ut hvordan jeg ville klare å sikre tauet om han falt. Jeg ante fred å ingen fare, før jeg plutselig hang i løse lufta sammen med Sheng. Det var litt farlig, så rimelig teit ut, og var veldig morsomt. Fikk latterkrampe av det etterpå. Det er ikke meninga at slikt skal kunne skje, så vi skjønte ikke helt hvordan det hadde godt til. Vi konkluderte at det var noe rart med akkurat det tauet, og gikk over til å prøve belay’e i andre tau, noe som gikk greit. Sheng var en veldig modig prøvekanin som risikerte liv og lemmer i mine hender så takker for det.

Det var det for denne gang, neste post vil handle om Ookayama campus festival og all maten jeg spiste der og laget, så følg med.

Read Full Post »